Dette lærte ShotKam meg om skyting

Skrevet av Tom Sykes, innholdsskaper og ansvarlig for sosiale medier hos ShotKam
Jeg har skutt det meste av livet og nådd et respektabelt nivå, så andre skyttere spør meg ofte: «Hva får du ut av å bruke en ShotKam?» Det er et interessant spørsmål som jeg tenkte det var verdt å utforske i denne artikkelen.
Selv etter mer enn 30 år med skyting lærer jeg fortsatt ting av ShotKam-opptakene mine som erfaring alene ikke har lært meg.
Innledning
Hvis du følger ShotKam på sosiale medier, har du sannsynligvis sett noen av skytevideoene mine. Jeg har brukt en ShotKam i over ti år, og begynte med en eldre modell som jeg testet i felt for et magasin jeg skrev for den gangen. I 2020 ble mediebedriften min tettere knyttet til ShotKam da vi offisielt begynte å produsere innhold og bidra til å administrere kanalene deres i sosiale medier.

For å forklare hvordan ShotKam har hjulpet meg, må vi helt tilbake til da jeg tok i et våpen for første gang og begynte å utforske skytesporten.
Der det hele begynte
Jeg vokste opp i Storbritannia og ble med faren min og storebroren min på jakt- og skyteturer lenge før jeg selv avfyrte et skudd. Noen av mine tidligste minner handler om jakthundene våre og om å sitte på sidelinjen mens de koste seg med alt fra sommerdager på leirduebanen og i dueskjulet til iskalde dager med klappjakt på fuglevilt og jakt på ender og gjess. Jeg begynte med luftgevær mot papirblinker før jeg gikk over til enkle leirduer med hagle, med hjelp fra faren min og andre mentorer.
Som barn under ti år syntes jeg det var vanskelig å forstå grunnprinsippene for foranhold og skyteteknikk. Gjennom prøving og feiling bygget jeg gradvis opp et mentalt bibliotek av siktebilder som hjalp meg godt inn i voksenlivet. Jeg kunne treffe vanskelige, av og til ekstreme mål, men klarte ikke alltid å gjenta prestasjonene. Jeg stolte mye på instinktet uten helt å forstå hva som gjorde et skudd vellykket.

Min første erfaring med ShotKam
Vi hopper frem til midten av tjueårene mine, da jeg endelig fikk tak i en revolusjonerende teknologi kalt ShotKam. Jeg tror jeg var blant de første i Storbritannia som fikk en, kort tid etter at den ble mer allment tilgjengelig.
For første gang kunne jeg se nøyaktig hva som skjedde i skuddretningen, og opptakene viste tydelig hva jeg gjorde. Den gangen fantes det svært lite ShotKam-innhold på nettet, i sterk kontrast til den verdensomspennende merkevaren og alle videoene i sosiale medier i dag. Da jeg begynte å bruke kameraet, føltes det virkelig som å se verden fra et nytt perspektiv.

Jeg husker den første testen på leirduer på den lokale banen min. Å se opptakene ute og senere hjemme lærte meg umiddelbart langt mer om teknikken min enn jeg hadde forventet. De bekreftet til og med antakelsen min om at jeg skjøt med fast foranhold.
Å lære av opptakene mine
I de første årene hjalp ShotKam meg med å utvide biblioteket av siktebilder og bli mer stabil. Jeg fikk også bedre forståelse av viltets atferd.
Å kunne se en lynrask krikkand utføre unnamanøvrer bilde for bilde på opptak med 120 bilder i sekundet ga utrolig nyttig innsikt. Dette var enda tydeligere i opptak av kaier, små kråkefugler som er vanlige i Storbritannia. Disse fuglene kan være spesielt vanskelige å treffe jevnt, fordi de ofte skifter retning brått for å unngå de neste skuddene.

Når jeg så bomskuddene i skjulet, oppdaget jeg ofte om jeg hadde forhastet skuddet eller fulgt feil linje mot fuglen. Da kunne jeg justere med en gang.
Gjennom årene har lærdommen fra tusenvis av videoer gjort meg til en bedre skytter.
Å prøve noe nytt
Et annet viktig læringsøyeblikk kom da jeg lot andre bruke ShotKam-en min. Under en dag med filming sammen med duejakteksperten Antoine lånte jeg ham kameraet for å få flere vinkler til en YouTube-video. Han viste ferdighetene sine i dueskjulet og var langt mer stabil enn meg. Jeg brukte mange timer på å analysere opptakene hans og studere teknikken og stilen for å finne ut hva jeg kunne tilpasse for å forbedre mine egne prestasjoner.
Jeg har også utviklet kunnskapen min ved å se ShotKams egne treningsvideoer. Jeg var så heldig å fotografere Jonny Carter og Josh Brown under innspillingen av serien Master Sporting Clays. Det ga meg en flott mulighet til å høre en profesjonell trener forklare detaljene i holdepunkter og ulike skytestiler. Denne innsikten har senere hjulpet meg med å forbedre min egen skyting.
Når jeg nå kommer til en leirduestandplass, tar jeg meg tid til å vurdere detaljer jeg tidligere kanskje overså. Jeg prøver å unngå å slå av hjernen og bare rope «Pull!» uten en tydelig plan. Til tross for gode intensjoner sniker denne vanen seg fortsatt inn når jeg er på jakt. Gamle vaner er vonde å vende, og jeg tar fremdeles et raskt instinktivt skudd iblant, sannsynligvis oftere enn jeg vil innrømme.

Skyting i hverdagen
I tillegg til å filme for sosiale medier er en av de største fordelene med ShotKam at jeg kan justere og forbedre skytingen underveis. I dag bruker jeg ShotKam Gen 4, som gir skarpere video og lengre batteritid enn tidligere modeller. De tydeligere opptakene hjelper meg med å analysere detaljene i teknikken, mens den lengre batteritiden lar meg filme hele dagen.
På leirduebanen sliter jeg ofte med et bestemt mål. Mange ganger er løsningen bare å se opptaket i ShotKam-appen for å finne ut om jeg skyter over, har for mye foranhold eller kommer bak målet. Når jeg raskt ser problemet, er det mye lettere å rette teknikken og finne flyten igjen.

Jeg synes dette er spesielt verdifullt på fuglejakt. Å se hva som går galt og justere nesten i sanntid har helt klart hjulpet meg med å få mer vilt hjem til matbordet. Jeg har til og med brukt opptakene til å finne skutte fugler som har falt i tett vegetasjon!
Å lære av ShotKam-fellesskapet
Jobben min hos ShotKam lar meg også se opptak som andre brukere deler, enten de tagger oss på sosiale medier eller legger dem ut i Facebook-gruppen ShotKam Community. Slik hjelper dere alle meg med å utvide kunnskapen om skyting og viltets atferd.
Jeg har for eksempel aldri vært på drivjakt på villsvin i Europa, men etter å ha sett så mange videoer om det føler jeg at jeg ville hatt en mye bedre idé om hva jeg kunne forvente og hvor jeg skulle begynne.

Når jeg ser tilbake, skulle jeg ønske jeg hadde hatt en ShotKam da jeg begynte å skyte. Å se nøyaktig hva munningen gjør i forhold til målet, er en stor fordel, særlig for den som lærer sporten. Det ville uten tvil ha hjulpet meg med å utvikle teknikken og gjøre mye raskere fremskritt.
Avsluttende tanker
Som de fleste skyttere innbiller jeg meg ikke at jeg mestrer sporten fullt ut. Jeg er absolutt ingen George Digweed, og jeg vet at det alltid er rom for forbedring. Jeg vil fortsette å prøve nye teknikker, lære av andre og bruke enhver mulighet til å bli den beste skytteren jeg kan bli.
Det er en av de viktigste tingene ShotKam har lært meg: Uansett hvor lenge du har skutt, er det alltid noe nytt å lære.

