Master Sporting Clays: Hvordan treffe kaninmål med selvtillit i Norge
Kaninmål er ofte misforståtte elementer i sporting clays. De kan virke enkle, men bak det enkle utseendet skjuler det seg en av de mest uforutsigbare skyteutfordringene. I vår nyeste episode av Master Sporting Clays er Jonny Carter fra TGS Outdoors tilbake med eksperttrener Josh Brown for å ta for seg det unnvikende kaninmålet. Se episode 4 nedenfor, og husk å aktivere undertekster på flere språk med ‘CC’-knappen.
Hva gjør kaniner så vanskelige?
I motsetning til mål som flyr gjennom luften, ruller kaniner langs bakken og ser nesten ut til å ha sitt eget liv. De hopper, spretter, øker og reduserer hastigheten på bare noen få meter. Ifølge Josh er de fleste kaniner innenfor 30 yards, så det er lite rom for feil. Selv om de ikke er spesielt raske eller langt unna, gjør illusjonen av fart og bevegelse at mange overtenker skuddet.
Profftips: Kaniner mister konstant fart på grunn av friksjon med bakken, så timingen din må følge rytmen deres – ikke dine antakelser.
Den visuelle illusjonen
En vanlig myte er å tro at man har skutt bak målet, mens leirduen faktisk allerede har rullet gjennom støvskyen. Med ShotKam-videoer viser Josh og Jonny hvordan bare noen få bilder skiller støvpuffet fra kaninens bevegelse – noe som er nesten umulig å se med det blotte øye.
Profftips: Bruk ShotKam for å bremse ned. Du vil se nøyaktig hvor leirduen er i skuddøyeblikket, noe som hjelper deg å unngå vanlige feiltolkninger.
Våpenplassering og timing
Josh anbefaler en langsom, stabil gjennomføring. Å starte bak kaninen er ikke bare tryggere, men også mer effektivt. Å vente til leirduen har passert løpet gir deg et visuelt anker, og deretter handler det om å stole på øynene og la hendene følge etter.
Profftips: La kaninen passere løpet før du starter bevegelsen. Sving deretter gjennom og skyt med kontroll.
Betydningen av fotarbeid
Fordi kaniner holder seg lavt og ofte beveger seg fra venstre til høyre (en utfordrende vinkel for høyrehendte skyttere), blir fotarbeidet enda viktigere. Josh anbefaler å åpne venstre fot mot treffpunktet og rotere fra kjernen for en jevn oppfølging.
Profftips: Still fremre fot mot bruddpunktet. Stå støtt og roter fra kjernen for å holde bevegelsen flytende og balansert.
Munningens posisjon
For mål nær bakken er våpenets høyde viktig. Å starte med munningen lavt gir bedre visuell sporing og en mer naturlig bevegelse mot kaninen. Å holde vekten fremover hjelper også med balansen gjennom svingen.
Profftips: Hold løpet lavt og vekten fremover. La målet komme til deg, og sving gjennom med kontroll.
Ikke skyt spontant
Selv om noen skyttere prøver å skyte så snart de ser leirduen, forklarer Josh hvorfor det sjelden fungerer på kaniner. De endrer fart, spretter, og reagerer uforutsigbart – en jevn gjennomføring er tryggere og mer konsekvent.
Profftips: Unngå å føre våpenet rett foran målet. Kaniner er ikke forutsigbare nok. Kom alltid bakfra.
Øyedominans og tilpasning
Å skyte med begge øynene åpne er ideelt for å følge kaniner, men de med dominansproblemer kan ha nytte av å lukke ett øye på nærliggende mål. Som alltid spiller prøving og feiling inn – hver skytter kan trenge å finjustere teknikken sin litt.
Profftips: Det finnes ingen universalløsning. Prøv deg frem med det som føles naturlig, men prioriter alltid kontroll, kontakt og sikkerhet.
Konklusjon
Å treffe kaniner jevnt handler ikke om fart – men om kontroll. Som Josh og Jonny viser, ligger nøkkelen i fotarbeid, disiplin i svingen og tillit til det du ser. Med hjelp fra ShotKam kan du analysere timingen og tilnærmingen bilde for bilde, og gjøre hver bom til en læringsmulighet.
Se også vårt forrige blogginnlegg om innkommende mål.
Du leser nå:
